Pengepolitiske stimulanser har sine begrensninger

Veksten i USA etter resesjonen som finanskrisen forårsaket har vært tregere enn det Sverige opplevde etter bankkrisen tidlig på 1990-tallet. BNP i de to landene falt omtrent like mye, men i Sverige tok det tre år før konjunkturbunnen ble nådd, mens det i USA bare tok 1 ½ år. I Sverige ble rentene holdt oppe på skyhøye nivåer under bankkrisen, mens USA raskt gjennomførte kraftige pengepolitiske stimulanser.  Det er trolig årsaken til at resesjonen i USA stoppet relativt raskt mens den i Sverige trakk ut. Men de massive pengepolitiske stimulansene synes ikke raskere å ha utløst en selvgående vekstdynamikk i USA enn det Sverige erfarte.

Figuren under viser BNP-forløpet i USA etter 2007, og i Sverige og Finland etter 1989 og 32 kvartaler (åtte år) frem. BNP-tallene er omgjort til indekser som er satt til 100 siste kvartalet før BNP stagnerte eller begynte å falle.  Grafene viser at veksten kom raskere tilbake i amerikansk økonomi enn i den svenske, men oppgangen i USA har vært svakere. Nå (2. kvartal 2012) fire og et halvt år etter at krisen begynte, har ikke amerikansk BNP kommet noe mer opp enn det svensk BNP hadde på tilsvarende tidspunkt (4. kvartal 1995). Finlands krakk tidlig på 1990-tallet var mye dypere enn både i USA og Sverige, og varte lenger. Men også veksten i Finland var sterkere da den kom enn det USA til nå har opplevd.

Den langsomme veksten i USA etter bunnen i 2009, tross massives stimulanser fra pengepolitikken og til dels fra finanspolitikken, har skuffet både sentralbanken Federal Reserve og den amerikanske regjerningen. President Obama hadde nok håpet og trodd at veksten skulle vært sterkere nå snaut tre måneder før presidentvalget. Det kan se ut til at politikkstimulansene først og fremst har bidratt til å stanse produksjonsfallet tidligere enn det som ellers ville vært tilfellet. I tillegg har tiltakene gitt visse direkte vekstimpulser. Vekstdynamikken i privat sektor synes derimot i liten grad å ha blitt utløst noe raskere av den ekstremt ekspansive pengepolitikken. Det er egentlig ikke så overraskende. Etter et boligkrakk som det USA har gjennomlevd vil ikke folk med en gang løpe av sted å ta opp lån til nye bolig selv om renten er på en historisk bunn. De blir mer forsiktige, og mange vil først betale ned på sin gjeld. Amerikanske boligeiere har dessuten stort sett fastrentelån, så lavere rente på nye lån vil ikke automatisk gi lavere renteutgifter på eksisterende lån. Riktignok er det slik at dersom fastrenten faller mye, kan folk bytte ut det gamle med et nytt til lavere rente. Men det kreves da ofte ny takst på boligen, så muligheten for å bytte lån begrenses når ca ¼ av boligeiere med lån har større lån enn verdien på boligen.

Etter en finanskrise blir også bankene mer forsiktige med å yte lån. De første årene etter store tap, med hoderullinger blant banktopper og massiv kritikk av tidligere adferd vil alle banksjefer bli overdrevent forsiktige. Forsiktige banker rammer ikke bare boligkjøpere, men også bedrifter som skal investere. I USA finansierer de store foretakene seg direkte i kapitalmarkedet, mens små og mellomstore bedrifter er helt avhengig av bankene. Det er liten tvil om at skadeskutte og overforsiktige banker har forsinket produksjonsoppgangen til små og mellomstore bedrifter.

Uansett stimulansetiltak tar det derfor tid før privat sektor fungerer normalt etter omfattende finanskriser. Betyr det at stimulansetiltakene i USA ikke har hatt noen funksjon?  Nei det betyr det ikke. Trolig ville BNP falt mer, og over en lenger periode dersom tiltakene ikke var blitt iverksatt. Enda flere ville blitt sent ut i køen av arbeidsledige. Men stimulansetiltak har sine begrensninger. Etter en stor finanskrise trenger en økonomi tid til selvreparasjon før vekstdynamikken kommer tilbake. Selvreparasjonen av amerikansk økonomi er fortsatt ikke helt ferdig, men vil forhåpentligvis være det om et år eller to.

Latest research

Nordea WebTV uke 20: Viktige BNP-tall

Published date: 13 May 2013 | Analysts: Erik Bruce, Thina Margrethe Saltvedt

Denne uken retter markedet oppmerksomheten mot flashestimatet på BNP-tallene fra eurosonen for første kvartal. Det er ventet en betydelig bedring fra fjerde kvartal, med Tyskland trolig tilbake på positiv vekst. Her hjemme får vi et nytt bevis på at Norge er "anderledes-landet". Vi venter at norsk BNP…

Nordea WebTV: Norges Bank på stedet hvil

Published date: 8 May 2013 | Analysts: Katrine Boye, Thina Margrethe Saltvedt

Norges Bank holdt som ventet renten uendret på 1,5 %, og signaliserte heller ikke at det kommer rentekutt i juni. Rentebanen fra mars indikerer imidlertid at det er større sannsynlighet for kutt enn økt rente på neste møte. Katrine Boye forteller deg alt om Norges Bank rentemøte og hva vi tror om utfallet av rentemøtet i juni i Nordea WebTV.

Skjørt boligmarked – pristoppen er ikke langt unna

Published date: 6 May 2013 | Analyst: Katrine Boye

Det er nå flere tegn til at boligmarkedet utvikler seg svakere enn de siste par årene. Vi vil likevel ikke utelukke at prisene stiger noe mer, men ser for oss en utflating senere i år og et mulig prisfall i 2014. Men noen kollaps er det ikke snakk om.