Forsiktige forbrukere ga rentekutt, men vanskelig å forutsi

Norges Bank sliter for øyeblikket med kommunikasjonen med markedet. Det var ikke priset noen sannsynlighet for rentekutt i forkant av det siste rentemøtet. For en sentralbank som under Gjedrems ledelse gjennomførte store og radikale endringer i kommunikasjonen med markedet for å gjøre sentralbanken mer forutsigbar er det antagelig et stort problem. Uheldige formuleringer i årstalen er én grunn til at markedet var helt uforberedt på rentekuttet, men det er også mer prinsipielle sider ved måten Norges Bank kommuniserer på som gjør at målet om høy forutsigbarhet kanskje ikke er oppnåelig og at sentralbanken bør tenke på alternative metoder å kommunisere på.

Etter rentekuttet har årstalen fått mye av skylden for at kuttet kom uventet. Når Olsen først sier at renten kan settes opp og ned, men så sier at det likevel er “et spørsmål om det er ønskelig å bruke pengepolitikken til å forsere en økning i inflasjonen når landene rundt oss er i lavkonjunktur” og avslutter med at det “ikke er veien å gå”, så oppfattes det selvfølgelig som en kraftig advarsel mot ytterligere kutt. At Olsen i tillegg brukte konkurranseevnen som argument mot å “forsere en økning i inflasjonen” skapte tvil om vi hadde fått enda et mål for pengepolitikken.

Norges Bank har sikkert trukket noen lærdommer av at de snublet i kommunikasjonen i årstalen og dårlig kommunikasjon trenger ikke blir noe varig problem. I rettferdiggjøringen Norges Bank brukte for endringen i den nye renteprognosen i forhold til prognosen i oktober (“renteregnskapet”) dukker imidlertid et mer fundamentalt problem opp. Idealet er at markedet løpende skal forstå hvordan rentesynet endres i takt med ny informasjon. Problemet er at de fleste av og til kommer fram til ny innsikt uten at det egentlig er lett å peke på hvorfor. Norges Banks radikale endring i synet på norske forbrukere kan vanskelig tolkes som at annet enn at Norges Bank har kommet til ny innsikt. Innsikt som det er vanskelig å forklare ved hjelp av utviklingen siden oktober.

I oktober hadde Norges Bank et anslag på privat forbruk i 2012 på 4 ½ % som for de fleste virket uforståelig sterkt. Det var basert på en relativt sterk vekst i inntektene (reelt 3 ¾ % ), men også at forbrukerne vil øke andelen av inntekten de bruker på forbruk, altså spare mindre. Nå tror Norges Bank på en betydelig kraftigere inntektsvekst (4 ¾ %), men paradoksalt nok en betydelig mer moderat forbruksvekst på 3 %. Nå tror de forbrukerne vil være mer forsiktige og spare en stor del av inntektsøkningen. Hadde Norges Bank holdt på sitt syn fra oktober på hvordan forbrukerne vil oppføre seg, ville det neppe blitt noe rentekutt.

Selvfølgelig skal Norges Bank ha muligheten til å tenke nytt og kanskje er målet om høy forutsigbarhet uoppnåelig. Men hvis målet fortsatt er å være rimelig forutsigbar bør de kanskje tenke igjennom måten de kommuniserer på. Kanskje ved å bedre kommunikasjonen på de rentemøtene som avholdes mellom møtene hvor ny renteprognose legges frem, kanskje gjennom informasjon mellom rentemøtene, kanskje gjennom dokumentasjon av ny innsikt som f.eks et notat om skift i synet på norske forbrukere. Norges Bank er neppe fornøyd med at en sentralbank som på gammeldags måte bare hinter litt i uttalelsene sannsynligvis ville vært mer forutsigbar på siste rentemøte enn Norges Bank.

Skulle norske forbrukere oppføre seg i takt med modellen Norges Bank trodde på i oktober står Norges Bank foran enorme utfordringer særlig hvis de nå også bryr seg om konkurranseevnen. Vokser forbruket i takt med eller over inntektsveksten kommer veksten i produksjonen til å bli betydelig høyere, arbeidsmarkedet strammere og lønnsveksten høyere enn Norges Bank anslår. Det vil kreve renteøkninger og dermed en sterkere krone. At sterk krone og høy lønnsvekst vil slå ut noen bedrifter er kanskje ikke noe problem hvis målet er å unngå overoppheting og etter hvert for høy inflasjon de neste årene. Men et problem hvis en er bekymret for den varige effekten av sterkere krone og høyere lønninger på norsk næringslivs konkurranseevne.

Publisert på E24

Latest research

Nordea WebTV uke 20: Viktige BNP-tall

Published date: 13 May 2013 | Analysts: Erik Bruce, Thina Margrethe Saltvedt

Denne uken retter markedet oppmerksomheten mot flashestimatet på BNP-tallene fra eurosonen for første kvartal. Det er ventet en betydelig bedring fra fjerde kvartal, med Tyskland trolig tilbake på positiv vekst. Her hjemme får vi et nytt bevis på at Norge er "anderledes-landet". Vi venter at norsk BNP…

Nordea WebTV: Norges Bank på stedet hvil

Published date: 8 May 2013 | Analysts: Katrine Boye, Thina Margrethe Saltvedt

Norges Bank holdt som ventet renten uendret på 1,5 %, og signaliserte heller ikke at det kommer rentekutt i juni. Rentebanen fra mars indikerer imidlertid at det er større sannsynlighet for kutt enn økt rente på neste møte. Katrine Boye forteller deg alt om Norges Bank rentemøte og hva vi tror om utfallet av rentemøtet i juni i Nordea WebTV.

Skjørt boligmarked – pristoppen er ikke langt unna

Published date: 6 May 2013 | Analyst: Katrine Boye

Det er nå flere tegn til at boligmarkedet utvikler seg svakere enn de siste par årene. Vi vil likevel ikke utelukke at prisene stiger noe mer, men ser for oss en utflating senere i år og et mulig prisfall i 2014. Men noen kollaps er det ikke snakk om.